Alle artikler

Lånebasert folkefinansiering: Et alternativ til aksjer og fond

Mange sparer på bankkonto, i fond og aksjer for å få avkastning på sparepengene sine. Her skal vi se på de ulike spareformene og se hvordan lånebasert folkefinansiering kan passe inn i din portefølje.

Av Elias Magan, Senior Analytiker i Monner Crowd | Publisert 17.06.21

Sparekonto eller lånebasert crowdfunding?

Å spare penger på sparekonto er naturlig, det gir stor trygghet og fleksibilitet. Men det å ha alle pengene sine på sparekonto gjør at du i realiteten taper penger hvert år. 

Renter på sparekonto har vært fallende og du får derfor lav avkastning av å la pengene stå der. Samtidig som du må betale skatt på renteinntekten. 

Om vi regner med inflasjon i tillegg, som er et mål på hvor mye dyrere varer og tjenester blir hvert år, får du negativ avkastning. Dette kalles realavkastning. Hvor mye mer varer og tjenester kan du kjøpe? Med inflasjon høyere enn renten på sparekonto kan du kjøpe færre varer og tjenester for hvert år. 

Derfor kan det å investere deler av pengene dine i lånebasert folkefinansiering gjøre at du får høyere avkastning. Lånebasert folkefinansiering vil si at du låner penger ut til et selskap, som betaler deg rente. Ikke så ulikt det banken gjør!

Renten på lånene ligger som regel mellom 6-12% årlig. Som er betydelig høyere enn det du får i banken. Det er også lett å komme i gang. Du registrerer deg enkelt her (LINK). 

Minstebeløp er kr 1 000 per lån og det er lurt å spre investeringene dine på mange lån.

Aksjer og fond eller lånebasert crowdfunding?

Om du kjøper aksjer eier du en del av et selskap. Avkastningen din er avhengig av hvordan det går med dette selskapet og også hvordan de leverer i forhold til forventede resultater. 

I teorien kan avkastningen bli svært høy om aksjen stiger i verdi, men du kan og tape alle pengene om selskapet går konkurs eller gjør det svært dårlig. 

Med lånebasert folkefinansiering låner du ut penger til et selskap. Renten bedriften betaler er din avkastning. Her eier du ikke en del av selskapet slik som med aksjer. Renten på lånene ligger generelt mellom 6-12%. Og avkastningen blir ikke høyere om selskapet gjør det bra.

Det er tre hovedgrunner til at lånebasert crowdfunding kan passe inn i din portefølje: 

1. Diversifisering av porteføljen

Om du allerede har investert i fond og aksjer i dag, vil det å plassere deler av porteføljen i lån gjøre at du diversifiserer kapitalen din. Avkastningen på lånene er ikke direkte avhengig av aksjemarkedet. 

Slik som under koronakrisen falt de fleste markeder med 20-40%. Da ville det vært lurt å ha deler av porteføljen i lån som fremdeles ga 6-12% avkastning. 

2. Forutsigbar avkastning 

Slik som diskutert over er avkastningen på aksjer og fond avhengig av hvordan selskapene leverer og spesielt hvordan de leverer i forhold til forventede resultater. Om selskapet leverer dårlig i forhold til forventningene kan verdien på investeringen din synke, selv om de betaler alle sine forpliktelser. 

Med lånebasert folkefinansiering vil du få avkastningen så lenge bedriften betaler lånet sitt. Om de leverer noe dårligere enn forventet, men fortsatt betaler lånet har du samme avkastning, hvor renter utbetales månedlig. 

3. Sikkerhet

Om et selskap går konkurs og du eier aksjer vil verdien i all hovedsak gå til null. Med lånebasert crowdfunding stilles det i hovedsak noe form for sikkerhet. Ofte pant i fast eiendom. 

Skulle selskapet gå konkurs kan denne sikkerheten realiseres for å dekke inn investeringen din. Dette gjør at risikoen du tar er helt annerledes enn ved å investere i aksjer og fond.

Les mer og registrer deg hos Monner Crowd her:

FLERE ARTIKLER  
Alle artikler